Dette er en ytring hentet fra Psykologisk.no. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og erfaringer.
Effektive og målrettede tiltak som faktisk hjelper, krever at de som skal utføre tjenestene, vet hva de gjør og hvordan de skal gjøre det. Mange av barna vi møter, lever i familier med komplekse utfordringer, og har behov for hjelp til endring og utvikling på flere nivå.
For å få til dette kreves det fagpersoner som har spisset og tilstrekkelig formell og erfaringsbasert kompetanse. Som foretrukket leverandør gjennom de siste fire år, opplever vi i PlanB at sakene øker både i alvorlighetsgrad, etterspørsel etter spisskompetanse, og i behov for spesielt kompetente, erfarne og trygge fagpersoner.
De siste fire årene har Oslo kommune hatt rammeavtale med sju virksomheter som leverer hjelpetiltak etter barnevernloven. Nå blir seks av dem utestengt fra anbudskonkurransen, når denne reserveres for ideelle organisasjoner. Kompetansemangfoldet i barnevernet, og hva Oslo kan tilby barna, er kuttet til et minimum.
Utvalget strupes, og det går ut over barna
Barnevernloven er en rettighetslov og skal være førende for hva slags hjelp som skal settes inn. Et bredt mangfold av tiltakspersoner og leverandører å velge mellom er vesentlig. Når kontaktpersonene i barneverntjenesten skal velge riktig hjelp til hvert, unike barn er avgjørende for å sikre tilpassede og effektive tiltak.
Vi som i dag leverer disse tjenestene, har gjennom de siste fire år tilpasset tjenestene og spesialisert kompetansen hos tiltaksutførerne nettopp for å kunne tilby et bredt spekter av spesialister.
Dersom skreddersømmen i tiltakene reduseres som følge av manglende særkompetanse hos aktørene, vil dette kunne forlenge tiltaksperioden og igjen gi mindre effektiv bruk av økonomiske og faglige ressurser for kommunen.
Ved å ekskludere nær samtlige av de som ved forrige konkurranse scoret klart best på tjenestekvalitet, går denne politiske beslutningen direkte på akkord med kvaliteten og mangfoldet i tjenestetilbudet. Barn som trenger hjelp fra barnevernet har lovfestet rett på, og behov for dette mangfoldet.
Barnets beste og den optimale sammensetningen mellom behov og kompetanse skal være avgjørende for valg av tiltak. For barna i Oslo vil dette ikke være en realitet når utvalget av tilgjengelige fagressurser strupes, slik det nå legges opp til.
I strid med barnevernsreformen
Et definert mål med den nye barnevernsreformen er at hjelpen som tilbys skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov. Individuelt tilpassede og effektive tiltak krever spisset kompetanse hos fagpersonene som skal utføre arbeidet. Å la politisk ideologi være førende vil være i strid med barnevernsreformens formål.
I Norges største kommune vil en tilpasning til hvert enkelt barns behov kreve et bredt spekter av spesialkompetanse å velge fra. Sammen med bedre tilpassede hjelpetiltak er også effektivisert ressursbruk og oppgaveløsning pekt på som overordnede mål.
Effektiv oppgaveløsning er helt avhengig av treffsikkerhet. Treffsikkerhet er igjen avhengig av dette mangfoldet for å møte spekteret av behov og problemstillinger.
I reformen er kompetansekravene til de ansatte i barneverntjenesten tydeliggjort og hevet, som et middel for å nå de nevnte målene. Oslo kommune velger imidlertid å legge sine krav til kompetanse hos private leverandører vesentlig lavere enn dette, og ser med dette bort fra en sentral føring fra fagmiljøet.
Barnets beste?
Et konkret barn og dette barnets familie har sine egne unike behov for hjelp som må dekkes. Den konkrete hjelperen som kommer hjem til akkurat denne familien, må ha riktig og nok kompetanse til å forstå hva som er til det aktuelle barnets beste.
Dette er vesentlig for at hjelperen og familien i samarbeid når målene for arbeidet. Oslo kommune åpner nå for at tiltakspersoner med vesentlig lavere kompetanse enn de kravene loven stiller, skal utføre tiltakene.
Samtidig lukkes konkurransen for store deler av fagmiljøet og de tiltakspersonene som over tid har tilpasset seg disse barnas behov ved å tilegne seg lokalkunnskap, videreutvikle spesialkompetanse og skreddersy tiltakene til hver og en av barna de har jobbet med.
At Oslo kommune velger å la organisasjonsform gå foran kvaliteten på tilbudet til de aller mest sårbare barna i byen vår, bør bekymre flere enn oss.
Skrevet av Anne Klewe & Cecilie Leine
