Barnets interesser og behov skal ivaretas fremfor andres (voksne) dersom disse interessene og/eller behovene er motstridende. Vi streber etter kunnskap om barnets erfaringsverden og hva og hvem som kan bidra til dette barnets behov og muligheter.
Vi søker kunnskap om hva som er viktig for barnet gjennom forskning om gode livsbetingelser for barn fra ufødt liv til ung voksen. Vi søker også klokskap gjennom dialog og samvær med barnet det gjelder, gjennom dialog og samvær med barnets omsorgsgivere, samt andre viktige og nære for barnet som kjenner barnets egenart og/eller situasjon.
I FNs barnekonvensjon står det:
Når voksne bestemmer noe, skal de alltid tenke på hva som er best for barna. Myndighetene skal sørge for at barn blir beskyttet og passet på av foreldrene sine eller andre voksne når det er behov for det. Myndighetene skal sørge for at de som passer på barn gjør en god jobb.
PlanB ser på barnet som et selvstendig individ som blir født med et sett disposisjoner og som utvikles i stor grad som et resultat av sitt miljø. Barnet og miljøet påvirkes av hverandre, men barnet er avhengig av utviklingsstøtte i nære relasjoner, noe som gjør barnet til en sårbar part i samspillet. Å løfte frem og holde fast ved barnets interesser og behov i relasjonen vil derfor være et vern av barnet. Barnets omsorgsperson(er) er de mest sentrale for at barnet skal få et godt liv. Arbeid med foreldrene / foresatte skjer i lys av dette, men tiltaksarbeidet vil ikke miste barnet av synet og verne foreldrene eller andre på bekostning av barnet.
PlanB ser på barnet som et lærende vesen. Barnets erfaringer danner mønstre i barnets indre forståelsesramme som barnet navigerer ut ifra. Barnet kan gis ny læring ved nye erfaringer.
PlanB ser på barnet som et individ som søker overlevelse, og som handler med et formål om å dekke sine behov og bidra til ivaretakelse av grunnleggende behov/sin utvikling. Eksempelvis vil handlinger barnet gjør ha en intensjon og en funksjon. Å forstå at barnets utsagn, handling, valg, respons osv. har en funksjon hos barnet – bevisst eller ubevisst – er en måte å tilnærme seg barnet på som har i seg en ikke-dømmende holdning til barnet.
Barn har rett til fritt å si sin mening i alle saker som angår dem. Voksne skal lytte til og ta barnets mening på alvor.
